Filmen som kunstverk er et fascinerende medium og det er vel lite som slår følelsen av å slenge seg ned i godstolen og se en virkelig god film!

Det finnes utrolig mange gode filmer og det er vel nesten umulig å få med seg alt det som har vært produsert opp gjennom årene og som er verdt å se. I tillegg får filmene sterk konkurranse fra tv-seriene som har fått en voldsom popularitet i løpet av de siste 10 årene – i hvert fall.

Men filmen er som et eget medium noe som står svært sterk, og som sagt: hvis man skal komme seg gjennom alt det som er verdt å se så må man nesten lage seg en liste og arbeide seg systematisk gjennom den. Filmene har også gitt inspirasjon til mange andre underholdningsformer, og dette er litt spesielt. I linken som du finner her så kan du se at et eksempel med den legendariske filmen Scarface som blant annet har blitt til en egen spilleautomat! Tro det eller ei, men det er helt sant, og dette er langt i fra det eneste eksemplet på en slik adapsjon.

En god spillefilm gjør noe med deg som seer. Den kan få deg til å le, den kan få deg til å gråte og den kan få deg til å tenke deg om. En film kan imidlertid også være så svak at den nærmest kan få deg til å vri deg av oppgitthet, og det finnes mange eksempler på dette. Undertegnede så en merkelig film i går som faktisk virket helt ok og ganske så morsom i starten, men som utviklet seg til å bli noe helt vanvittig dumt.

Tittelen var The World’s End, så du er herved advart. Kort fortalt: fem venner reiser tilbake til sin hjemby for å foreta en real pub til pub-runde og utgangspunktet er ganske morsomt, spesielt siden det er britisk humor og en mann som virkelig prøver å gjenoppleve ungdomstiden sin. Det hele ender i en slags robot-killer-film som rett og slett ble litt pinlig å se på.

Les mer om Scarface-filmen her.